Reiseblogg fra Travellerspoint

Over jungel og bölgetopper

Reising er noe man ikke helt klarer ä unngä, när du vet at du ikke helt har sett alt du gjerne skulle likt ä ha sett. Jeg har nä kommet til siste kapittel i reisen og har valgt ä ikke tilbringe for mye tid pä rumpa, men heller valgt sette den i höygir og jobbe meg rundt de fantastiske stedene det er ä se og ta dem inn gjennom sansekanalene.

Ettersom jobben i Tarcoles ikke hadde flere utfordringer, bestemte jeg meg etter 2 uker for ä forlate den litt altfor rolige smälandsbyen og sette kursen sörover. Buss er et fantastiskt transportmiddel a ta i bruk i et land som Costa Rica -med to hovedfokus: Billig og folksomt.
Paa det förste hostellet jeg bodde paa i byen Uvita, traff jeg fort flere hoder som tenker litt. Sä plutselig var vi fire; to fransktalende kadadiere, ei engelsk student og en frivillig stakkar fra noreg.
Vi tilbringte tiden vär med aa utforske nasjonalparken Corcovado og badet i fossstrykk og elver.
Guiden vär ,Jorge, virket som han hadde det like moro om ikke mer enn hva vi hadde.

Fra Corcovados jungler gikk turen videre mot en av Costa Ricas mest tilbakelagte "strand-landsby".
"Pavones", eller "Turkey Town", ettersom de förste spanske inkvistadorene ble mött av en gjeng kalkuner enn innbyggere. Pavones er kanskje mer kjent som Costa Ricas surfe-mecca (lengste venstre-bölger, 3min tur over havkanten).

Jeg fant meg straks til ro i et koselig hollandsk eid hostel, helt ved tuppen av strandkanten. Hostel var eid av 20 kompiser, som startet hotellet i 1999, og hadde derfor 10-ärsjubeleum da jeg var der.
Sammen med store bölger ble det ogsä laget fantastisk god mat, hvor hostelet brukte ä ta inn lokale for ä lage i stand tradisjonell Costa Ricanske mat. Paret som drev stedet da jeg bodda der, drev ogsä med lokale prosjekter. Et eksemel var ä drive en engelske skole for barna, ettersom skolen ikke er helt oppdatert og undervisningsniväet er begrenset blant befolkningens laerere. Jeg ble ogsä fortalt at de fleste ikke hadde skrive og lesekunnskaper (tilogmed blant den voksne befolkningen). Jeg gav mer enn gjerne litt räd og undervisningstips, etter hva jeg hadde leart og drevet pä med under arbeidet pä barneskolen San Martin, San Carlos.

Mens jeg bodde der var det ogsä igangsatt en protesthelg, viet til ä motarbeide et massemillioners selskaps
interresse av ä bygge en tunsfiskfarm langs "Golfito Dulce", den söte gulfen. Hele helgen jeg var der ble det solgt god mat og div Konkurranser innen surfing, fotball, og elvhopping med gummistölver ble ogsä utfört med stil. Loppemarkedet og alle varer ble donert til saken for ä stanse tunfiskprosjektet. Det var folk fra alle kanter og utenlands, og det kunne virke som en hippie-samling fra utestäende öyne.

Fra Kalkunbyen gikk turen nordover. Sekken var blitt tung og jeg hadde planer om ä avlegge familien i San Carlos et besök, etter flere önsker fra förstnevnte. Fra kl 4 om morgenen til kl 8 om kvelden ble reisedagen avsluttet med et lite opphold i San Jose; byen som ingen liker ä bruke tid i, for opplagte grunner.
Heldigvis for meg var sluttspillet i Amerikansk basket paa tv og italiensk-gatekjökken rett rundt hjörnet. Kan man be om noe annet? Kanskje en iskald pils, men fruktmix smoothie smakte godt det ogsä.

Dagen etter avtalte jeg ä möte Miguel i San Carlos. Dagen ble viet til Gitarspilling, Kino og Ceviche pä den lokale baren i nabolaget. Vi bestemte oss raskt for ä reise videre. Egentlig passer det beste a si at jeg skulle reise. Miuguel presset inn et par dager fra sin hektiskte hverdag for ä bli med et stykke pa veien, for sä ä dra tilbake igjen. Jeg dro uansett i forveien til Playa Sâmara, et favorittreisemäl blant de lokale og reisende. Jeg kom selfölgelig ikke helt videre uten problemer. Om ikke 4 busser fra morgen til kveld var slittsomt nok, sä klarte bussjofören ä päskjöre ei unge kvinne. Heldigvis gikk det bra med bare noe skrammer i anskitet og et kutt pä leppa. Verre var det sadastisk nok for bussjofören, hvor pengene til busskassa ble stälet under hele hendelsen. Ingen reising uten litt päkjöring etterfulgt av litt lommenask ;p

Sä etter en dramatsik bussreise, sä hente heldigvis turen like godt som den förstnevnte
Koselige Cabinas Playa Sâmara ved den lokalefotballbanen og utested, etterfulgt av en god "Casado"(lokal mat;ris&bönner++) og Semifinale i NBA pa tvskjermen. Dagen etter ble tilbrunget i bölgene og litt svömmetrening ble ogsä presset inn, men ble avsluttet etter litt for mange "rip tides" forsök pä a dra meg ut blant ingenmannsland.

Imens jeg venter paa at Miguel skal komme med nattbussen, sä venter kanskje ogsä forsävedt noen der hjemme pä min hjemturen tilbake til Norge. Men för den tid akter jeg bäde jeg og min travle bakdel ä kunne oppleve flere eventyr fra de resterende dagene.

Ciao Chicos!

Skrevet av Magga 13:56 Kommentarer (0)

Entre Mariposas y Culebras

"mellom sommerfugler og slanger"

Hva kan man gjöre i en liten landsby? Dette spörsmaalet har jeg maatte stille meg hver dag siden jeg kom meg til Invu Tarcoles.

Reagge-konserten i Jaco tok en braa slutt, da den kraftigste regnbygen til naa bestemt seg for aa angripe scenen etter förste sang. Den gamle reagge-veteranen Alpha Blondie klarte seg likevel fint gjennom det hele, og kom seg gjennom hele settet paa tross av en vaatt og gjörmete opplevelse.

Jobben paa Neufuna er hva du kan forvente av en liten sommerfuglefarm. Men ikke la det lure av navnet, for her finnes mer av slanger og giftige ögler enn det finnes sommerfugler. Min jobb er ganske enkel: Gjör hva du kan.
Saa hva det er foreta seg er hva jeg gjör: alt fra raking til loking av blomster. Har til naa ikke faatt seg matingen av slangene ennaa, noe som jeg tror er et av höydepunktene i mäneden.

Jeg har faatt laav til aa lage/male skiltene som vi henger opp langs veien, etter aa ha forsnakt meg om at jeg var god til aa male/tegne. Sammen med den andre franske frivillige og to andre "ticos", saa klarer vi faa ting gjort veldig fort, noe som etterlater mye dötid. Men etter aa bodd i landet over 4 md, saa jeg har lärt saapass om tico-tid at jeg ikke stresser. Tidsperspektivet har gaatt i glemmeboka for lengst her borte.

I helgen som var fikk jeg og Miguel gjennomfört den planlagte turen vaar til Malpais/Santa Teresa.
Jeg maatte innom hjembyen hans i Esparza for aa hilse paa familie og spise lunsj för vi fikk lov til aa ta fergen over til Malpais og paradisbyen Santa Teresa. Dagene ble tilbrunget paa stranda og paa kvelden laget vi maaltider passende for konger. Vi hadde baade väret og humöret med oss og fikk en avslappende helg fra vaare stressfulle hverdager(ivertfall Miguel :p).

Det nearmer seg ny helg, og jeg vurderer aa ta turen sörover for aa ta en titt paa surfe-mecca Dominical og Nasjonalparken Corcovado(mest eksotisk og dyrerike i hele Costa Rica) -Costa Ricas Amazonas :D
Ny hjemreisebillett er bestillt, men frykten fra aa reise fra paradis er ikke forsvunnet. Heldigvis snakkes det mye med familie og venner gjenno nettet. 17.mai ligger ogsaa rett tundt svingen og det merkes vel litt mer der hjemme enn det gjör er i Tarcoles.

Jeg haaper bare naa at ikke regnet faar preget slutten av reisen og at jeg har flere soldager i vente.
Spansken, som för hörtes saa gresk ut, har begynt aa minne mer om mitt eget spraak. Slik har det blitt etter endel tid. Doña Rosa, min vertsmor er baade sjef paa kjökkenet og blant familiemedlemmer. Diskusjonene som en gang hörtes saa fjerne og uinkluderende, er naa blitt samtaler mellom meg og familien. Sang og basketball/fotballkamper med gutta har ogsaa hjulpet. Men mest av alle kan jeg vel skylde Miguel; min levende slang og ordbokholder.

Til neste eventyr oppleves!

Skrevet av Magga 11:20 Kommentarer (0)

Vuelvo mae!

Hjemreisen fra Panama - Puerto Viejo/Tortugero - San Carlos

Tilbake i Costa Rica!
Som dere kanskje allerede har funnet ut betyr Costa Rica "den rike kyst", navngitt av Columbus selv.

I Panama motte jeg et koselig svensk par(Erica og Jonathan), som jeg hang mye med ut oppholdet i Bocas Del Toro.
Marlene maatte reise videre for aa treffe sin kjeare Hans Petter, saa jeg bestemt meg for aa faa litt mer ut av oppholdet i Panama og ble noen par dager lengre. Sammen hadde vi faatt gjort mye allerede; sykkeltur til Playa Bluff og snorkling paa playa Zapatillas.

I tillegg til dette stotte jeg borti en svear kar med navn Ivan. Ivan var ansvarlig for aa sende folk med mini-busser over grensen, men mer populeart kjent for aa veare tidligere kroppsbygger. Fikk gleden av aa trene litt med han og tilogmed litt en-mot-en under kurven. Flerre av de lokale gutta var gearne(gode), men kjekke aa spille med.

Fra aa bo paa det renslige og mer romslige hotel max med marlene, ble jeg nott til aa finne annet hushold som falt mer i smak for budsjettet mitt. Jeg endte opp paa Hostel Casbah (Rock the casbah -the clash, noen som kjenner`n?)
Sov alene paa et dorm som egentlig var ment aa huse 8 pers. Ganske greit naar du betaler 7 dollar natta :D
Etter litt kom det en Ukrainer og en Amerikaner paa besok. Amerikaneren, John, var learer for businessmenn i San Jose, og hadde bodd ikke langt ifra der jeg bodde i Guadalupe.

Turen tibake gjennom grense gikk ganske saa smertefritt, iforhold til det vi hadde hort.
I koen traff jeg andre frivillige som skulle til samme hostel, som bare skulle sove ei natt for de skulle videre.
Vi var alle fra 7 forskjellige land(Danmark,England,USA,Tyskland,Nederland,Canada og Norge), og fikk en kjekke dag paa stranda og avslappende kveld paa hostellet sammen. Da de andre dro traff jeg tilfeldigvis 2 jenter fra Berum som hadde veart ute aa reist i Sor-Amerika. Vi bestemt oss for aa bli til det foltes riktig aa dra (naar det begynte aa regne)
Gode maaltider ble laget paa kjokkenet paa hostellet og nye kortspill ble introdusert.

Da jeg endelig kom meg til San Carlos, etter aa ha reist fra karibien, var det egentlig litt godt aa see kjente fjes igjen.
Doña Hilda hadde tilogmed redd opp et eget vearelse, spesielt til meg. Miguel skulle synge i kirken den kvelden, saa vi dro hele gjengen for aa lytte paa ham. Jeg endte med aa bli hele helgen, hvor jeg fikk presset inn litt vel fortjent trening sammen med gutta. Jeg fikk snakket med den nye vertsfamilien paa telefon, og reiste tidlig rett etter helgen i san carlos var omme. Paa bussen klarte jeg litt av en genistrek aa forsove meg paa bussen, med heldligvis var buss-sjoforen en kjernekar, og kjorte tilbake til holdeplassen, bare for sysovende meg :P

Da bussen kom fra til EL INVU Tarcoles, ble jeg mott av broren til Doña Rosa. Han var grei nok til aa kjore meg fram til huset. Storfamilien som bor i den lille landsbyen er ogsaa en av den store sorten, med flere av familiemedlemmen boende rundt i nabolaget. Det foltes litt som aa veare tilbake i Guadalupe, men md litt flere frynsegoder, hvor et er basketballbanen som ligger vegg i vegg med huset vaart.

Paa jobben i Neofauna (sommefuglfarm -har ogsaa slanger og frosker og ei pappegoye og en apekatt)
jobber det ei fransk jente og 2 andre ticos, som jeg skjelden ser. Jobben i seg selv er ganske avslappende, hvor dagene innebearer for det meste rakking av lov og mating/vasking av bur. Guidet tur har jeg ikke faatt provd meg paa ennaa, og det ser ikke ut som vi frivillige har nok kompetanse til aa berherske en slik omvisning (naar det gjelder slangene). Vi altsaa den giftigste slangen i costa rica og den ligger blant annet paa top 10 lista over farligste slanger i verden. Kjekkt paa jobb :D

Om dagen faar vi mye sol her paa stillehavskysten, men regnbygene har begynt aa komme yppigere. Det ser ut som regnetiden er igang, saa paa med paraplyen! Akkurat naa har jeg og raphael veart en tur paa stranda, som ikke var noe searlig egentlig, men fikk iallfall kjopt en bok til min vertsbror. Imorgen sa jeg ja til aa gaa paa reagge konsert i byn, saa for vi see hvordan det gaar!

Savner aa reise igjen, mn den muligheten dukker nok snart opp, etter at jeg har faatt ordnet alt med endring av flybilletten min. Etter at epedemi-smitten har begynt aa nearme seg oss er det kanske best aa komme seg trygt og vel fram til norge snart. Mexico maa itilfelle utsettes til en annen gang.

Til neste gang! Tan Cuidado!*be safe![i]*

M[b]agnus

Skrevet av Magga 15:04 Kommentarer (0)

Tar meg en tur..

Ferie i Den Dominikanske Republikk og Panamà

sunny 28 °C

Jeg er paa reisefoten igjen! ropte gutten fra San Carlos. Turen er gaatt videre fra den Costa Ricanske landegrensen, og over til den idylliske karibien.

San Carlos ble avsluttet med stil: Fotballkamp!
Paa siste arbeidsdag paa skolen San Martìn spilte de "flittigste" (beste) elevene mot de eplekjekke learerne.
En forrykende kamp full av dramatikk og baade gule og rode kort. Mest ivrig var musikkleareren(keeperen), som gikk stadig hissig opp i trynet paa den unge uerfarne dommeren. Til slutt endte det hele i learerens favor, ikke til elevenes begeistring. Likevel ble det mye autografskriving paa min side. Fotballspilleren som har veart i dvale i saa mange aar, ble tatt i mot som christiano ronaldo(for dere som vet hvem jeg snakker om) i skolegaarden.

Flyet mitt til den dominikanske gikk sveart tidlig, saa jeg bestemt meg raskt for aa dra en vei i forveien, for aa besoke noen venner av Miguel i Alejuela(rett ved San Jose). Her fikk vi en god natts sovn og tid til aa orientere oss for i morgen. Det begynte aa gaa opp for meg at du skulle bli vanskelig aa finne de andre (Stian, Marlene og Hans-Petter fra X-plore), ettersom jeg ikke fikk kontakte Marlene paa tlf hennes for jeg dro. Likevel kom jeg meg til flyplassen. Lite visste jeg at Cabarete, hvor de andre bodde, var paa andre side av oya!
Jeg fant en "snill" taxist som var villig til aa kjore meg hele veien, ettersom buss var ikke paa tale saa seint som jeg ville komme fram paa natten. Turen var dyr nok til aa glemme prisen med en gang den var betalt.

Heldigvis for meg var det fest paa hotellet den kvelden, hvor de andre underholdte noen andre norske(som var paa spanskskole/idrettshogskole) paa hotelrommet sitt, som jeg tilfeldigvis traff paa gata. En av dem var tilogmed en slekting ifra Kongsberg:p
Her tilbragte jeg hele 9 dager sammen med de andre, hvor kroppene ble tilbragt paa stranden og oppe surfebrettene. Paa kvelden drakk vi rom og roykte sigar med eieren av hotellet. Det hele var en avslappende afeare for oss alle, som hadde veart flittige reisere lenge, og hadde mye aa fortelle hverandre. Spesielt likte vi aa hore fra Stian, som hadde veart overalt i mellom-amerika. Fra de dype junglene i Guatemala, til det avslappede landet Belize.

Jeg fikk annledning til aa ringe hjem (san carlos) og fortelle mamatica at jeg var kommet vel fram og at miguel kunne slutte aa graate. Men i svar fikk jeg desverre hore at Miguel heller var blitt syk og var kjapt innom sykehuset etter et asmaanfall. Jeg lovet aa ringe senere for aa hore hvordan det gikk videre, og det gjorde noen dager seinere. Fikk ogsaa en mail om at han hadde veart paa helsestudioet som bekreftet dette.

Etter det lille ferieoppholdet vaart i den dominikanske, bestemte Jeg og Marlene at vi skulle ta en litt "toffere" rute til Costa Rica, hvor vi ville reise til Panama City, og busse oss gjennom grensen istedenfor aa fly. Turen startet i Panama City, hvor vi fikk sett gamle byen og den beromte panama kanalen. Siste dagen i storbyen gikk av til fordel for litt shopping, hvor jeg endelig fikk kjopt meg nytt camera etter den forste ble frastjaalet i Costa Rica. Et nytt brillepar ble erstatten, da jeg ikke fikk reparerte de nylig kjopte. Men ingen sure miner, hvorav brillene som blir kjopt framover ikke er av hoyeste prisklasse, som er like greit, etter min erfararing/haandtering av briller.

I dag (10.4) ble tiden fordelt slik: Opp grytidlig kl5.30 for aa rekke bussen kl.6.30 som tok 7t fra Panama City til byen David. Derifra gikk turen med "Shiva" eller "Guagua" (lokalt ord for liten buss) i 4 timer for aa naa baattaxien, som igjen skulle ta en halvtime til endestasjonen og surfraparadiset Bocas del Toro (oksens munn).
Paa hele turen har panameños (folk fra panama) veart sveart saa hjelpsomme, helt fra taxisjofor/pikkolo til bussbekjent/bearer. Til kvelden ser vi fram til aa sove paa et folksomt hostell, hvor surfebrettene er like billig som den lokale pilsen :D En lang men learingsrik dag er omme, og i vente er det mer strand og soloppganger (ikke ned;)

Neste uke vender nesen hjemover, over grensen til Costa Rica. Forutsatt at vearet ikke forlenger reisen enda litt lenger.

Hei saa lenge!

La vida tranquilla!
(the easy life)

Skrevet av Magga 19:38 Kommentarer (0)

Mas viejo pero la vida sige igual

-18 °C

Nok en hilsen fra den sentrale delen av amerika!
Siden har jeg endelig reist vekk ifra tenaarene og kommet meg over i 20mannsland ;p

Festen ble feiret i mexicansk stil med en "tico tvist".
Miguel fikk laget en piñata til meg og Rachel(vertssoster).
Sammen laget vi ogsaa maten, med litt hjelp fra den hyggelige naboen vaar som nettopp har flyttet inn i leiligheten under oss.
Da vi fant ut at hun var av mexicansk opprinnelse, kunne vi ikke la veare aa sporre. Hun imponerte baade pa kjokkenet og dansegulvet. Familie og venner var invitert, men det viste seg aa bli litt vanskeligere enn vi trodde aa lage mat til 20 personer. Men etter lang slavetid paa kjokenet kom vi i havn og alle var storfornoyde med resultatet. Bevis for dette er aa finne i bildegalleriet paa facebook.

Den etterlengtende pakken fra norge ble hentet i San Jose sist fredag. I mellomtiden har jeg faatt erstattet det meste av tingene som ble frastjaalet. Vaeret her i San Carlos har ikke veart de torreste. I den sammenheng har det blitt tatt endel utflukter, bl.a tur til varme kilder i Fortuna, besok av Miguels bestemor i Esparza, og regnskogstur i Sarapiqí.

Etter avlsuttet jobb paa La Marina, har jeg naa faatt jobb paa en skole kalt San Martin. Der jobber jeg som gymlearer og som assistent til engelsk-leareren. Skolen har ca 700 barn, alle fra 3-14 aar (inkl barnehage).
Barna er ganske overlykkelige over aa ha en hoy ung nordmann gaaende i korridorene, og allerede en stor fanklubb der borte.

I Gymtimene er det mye lek, men ogsaa en del organisasjons -og styrkeovelser. Til Slutt spilles det selfolgelig fotball. Ofte jentene mot guttene, men forholdsvis er det svaert kjonnsdelt naar det kommer til fotballen, hvor jenter som ikke vil spille faar lov til aa holde paa med rokkering mens gutta spiller.

Engelsktimene er veldig basisk og er lagt opp til lek og moro. Ungene er flinke til aa huske sanger bedre enn leksene sine her har jeg merket. I dag sang vi alle nasjonal sangen og flere andre sanger sammen i gymsalen.

Etter a ha tilbringet snart 2 md her i San Carlos, har baade byen og folka kommet seg under huden paa meg, og med blir det baade godt og trist aa reise videre til neste holdeplass.
Har faatt bursdags -og andre hilsner som settes stor pris paa, og leses med store oyne her blant familien.

Til neste gang!

ya veremos (we will see)

Magnus

Skrevet av Magga 18:01 Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 9) Side [1] 2 »