Reiseblogg fra Travellerspoint

Brun og Blakk

sunny 25 °C

Heisann! Tenkte det var paa tide med litt flere oppdateringer, hvor det til naa har skjedd en del over kort tid.
Jeg har blitt ganske rutinert innen jobben i La Marina. Andre frivillige arbeidere kommer hovedsakelig fra England og USA. Alle kommer overerns og det er viktig, ettersom vi maa holde ut me hverandres tryner gjennom regnbyger og griseburvasking ;)

En alminnelig dag pa jobben starter for eksempel med pakking av bananer. Deretter mates div dyr som aper, raadyr og dantas(nesehorn-lignende skapning). Videre blir det vasking av burene, gjort enkelt med vannslange og kost. Saa er det lunsj, etterfolgt av mer vasking og mating. Enkelte dager kan bli mer interressante enn andre, hvor aktiviter som anngaar kattene og mating ligger hoyt paa lista. Litt leking med apene og jaguarene hender av og til, men for all del med ekstrem forsiktighet. Har flere skraper paa hendene som folge av uvitenhet.

I forrige uke dro jeg vestover mot kysten i Guanacaste(stillehavskysten), med Miguel (Tico) og Rebekah(Amerikaner) som folgesvenner. Miguel er enn venn av familien og studerer kultur og turisme, og har blitt en god venn her nede. Han visste meg og rebekah en eksklusiv strand i San Francisco, Playa Coyote. Over en kilometer lang strand fullt med hvit strand saa langt oye kunne se, omringet av en kystlinje med palmer. Og det beste av alt: ingen turister!
Det var bokstavligtalt ode og idyllisk. De tilbragte to dager i San Francisco, og fikk med oss to fantastiske solnedganger, og har bilder som dokumentasjon paa dette. Saa dro Miguel og Rebakah videre til Miguels familie, men jeg tok bussen videre til Quepos, Manuel Antonio. Lite visste jeg hva som sto i vente paa min "lille busstur".

Jeg var ganske sovning etter aa maatte ta bussen til Puntarenas kl 3 om natta (4t sovn), saa jeg plassert bagen over hodet for aa sove i god tro. Da jeg vaaknet var det vearste skjedd: bagen og alt jeg hadde med meg borte.
Heldigvis for meg, saa var det to andre frivillige(Pia og Ada) fra trondheim boende der jeg skulle, saa jeg fikk laant penger til husly og mat. Helgen kunne gaatt ganske ille hadde de ikke veart for disse to :) Vi dro paa stranda paa baade fredagen og lordagen, og fikk tilogmed besokt den beromte stranda i Manuel Antonio, som motte forventingene.
Paa sondagen var planen aa dra til San Jose, for aa saa komme meg gjem til San Carlos. Hadde det bare veart saa enkelt :p

Det tok ikke lang tid for vi horte en lyd midt i den morkeste natt, og var tror dere skjedde, men et krasj med en liten personbil (paa en stor hovedvei vel og merke). Heldigvis for passasjerene, var vaart lille uventet stop langt vekke fra en lokal bar. Vi kom oss endelig frem, men ikke tidsnok til aa rekke siste buss til San Carlos. Flaks for meg, saa hadde de andre leid leilighet i byn og hadde tilfelfeldigvis en ekstra seng til laans.

P
aa sondag fikk jeg tak i nr til Miguel, som var grei nok til aa hente meg paa bussholdeplassen i San Carlos. Paa mandag fikk jeg rapportert hendelsen til politiet og fikk dratt paa en utflukt for aa faa hodet paa andre tanker. Jeg og rebekah sammen med Tatiana(sostera) og ei vennina dro til La Fortuna, for aa se vulkanen Arenal (eneste vulkanen i costa rica hvor du kan se konstant lavastrommninger komme ned fjellsiden). Men taakene den dagen fikk oss til aa ombestemme oss. Og med det endte jeg og rebekah eller opp med aa prove "Canopy", en vaier-guide gjennom regnskogen, fra tre til tre :)

Saa det hele gikk ikke saa ille som det kunne ha godt. Takket veare rask handling ble ogsaa kortet sperret, og det andre kortet i sekken kan brukes inntil et nytt kort annkommer.

Hva som skjer videre for meg er litt usikkert akkurat naa. Familien lurer paa hvor lenge jeg kommer til aa fortsette aa bo her, noe jeg ikke kan svare paa. Det eneste jeg vet er at jeg ikke akter aa jobbe 2 md i La Marina. De fleste dyrene er borte har det forholdsvis greit, utennom litt overmating. Men noen av dyrene sliter med aa faa beveget seg i smaa bur og enkelt blir ikke mott med de kravene som kreves (kostholdmessig). Jeg kommer til aa skrive et brev til x-plore for aa undersoke dette nearmere. Akkurat naa er det lite jeg kan gjore, saa jeg holder meg optimistisk med at jeg bruker tiden min der borte til aa hjelpe dyrene saa godt jeg kan. Det er lite vi frivillige kan komme med, og forslag blir ikke tatt hensyn til. For aa sette ting i perspektiv, saa kan jeg informere om at sjefen selv bor i et ganske romslig hus, med kabel og flatskjerm. I garasjen staar 2 amerikanske four-wheelers(nye modeller) og en fire-hjuling til sonnen. Pengene vi har betalt for aa jobbe her borte, har jeg blitt forklart av OTEC gaar direkte til familien og ikke til dyrehagens budsjett. Melkeproduksjonen fra gaarden ved siden av er hva som holder dyrehagen gaaende. Familien selv eier ogsa premie-hester, som har fordelen med aa kunne fore av den beste dyrematen.
Det hele kan virke litt negativt fra min side, men dette er bare mitt intrykk og informasjon som vi har faatt av dem som jobber her nede. Jobben i seg selv er ganske grei, og vi faar learte mye om samarbeid og ulike plikter som du ikke tenker over i den bitte lille bobla du er vant med aa ha hjemme i uskyldige og fagre norge.

Skrevet av Magga 10:24 Arkivert i Costa Rica Kommentarer (1)

Ciudad Quesada, San Carlos

Vamos a trabajar

rain

Naar er det tid for jobbe, og har i den sammenheng nettopp ankommet byen San Carlos, for aa jobbe i en dyrepark kalt La Marina. Avvreisen var preget av litt taarer, ettersom familien hadde blitt godt vant med meg. Kommer til aa savne hele flokken, spesielt Janira (mamí tica) og andrea (hermana tica). Det har veart to fantastiske uker saa langt og har nok et par gode til i vente ogsaa.

For mimre litt om hva som har skjedd til naa:

Helgetur til Jaco
Jeg, Stian (romkomeraten) og et vennepar(HP og Marlene) bestemte oss for aa dra til stranda for aa slappe av litt aa leare oss aa surfe. Dette ble en stor suksess, med nye bekjentskap fra flere land (New Zealand, Nord-Amerika, Venezuela og England). Vi fikk leid surfebrett for 24t, og endte opp med aa surfe hele dagen, helt til solnedgangen kom. Som i seg selv var fantastisk aa oppleve paa stranda, med palmetrear staaende rundt oss.
Surfinga gikk saa og si greit. Klarte aa holde meg paa brett, og reiste meg opp et par ganger tilogmed.
Fórste burgerne fikk vi ogsaa próvd i jaco (de beste i hele jaco fikk vi hóre :)
Vannet var varmt, mn kraftig salt. Heldigvis for oss fikk vi bo paa et hostell naerme stranda, hvor dama som leide ut, hadde en utendórsdusj. Paa kvelden gikk vi ut og próvde oss paa det costa ricanske dansegulvet. Det er som regel billig aa ta sei en ól eller to her borte, men siden Jaco er veldig "turist vennlig", maatte vi betale mer
enn vi hadde regnet med. Med alt i alt en god opplevelse. Selv for Stian, som ble solbrent paa saa og si hele kroppen. Mn med litt alovera og aftersun gikk det meste bort ;)

Har nettopp blitt ferdig paa skolen (New Learning Academy).
Alle faar et lite laminert plastserfifikat naar de er ferdig paa kurset.
Det var ganske vanskelig aa fólge med til tider, men er glad for at jeg tok det, ettersom vi learte en hel del.
Hjemme denne tiden til naa har veart rolig for det meste, meet par turer ut til hovedstaden og middager med
familie. Jeg og Stian fikk veare med Andrea(hermana tica) paa en av sendingen hennes "Sin Complejos", som jeg tror betyr "uten hemninger". Rart aa veare bak kamera paa et slikt tv-show, men mest spennende var aa móte alle "stjernene" paa show paa v.i.p rommet etterpaa. Senere gikk vi ut med ei av tv-vertene.

Akkurat naa sitter jeg aa skriver fra en laptop de har her i huset til min nye vertsfamilie. Hilda, ticamamí, er etter fórsteinntrykk en veldig god kokk :)
Fikk servert tortillas med svin, og ris og grónnsaker. Julian,
naboen, er svaert religiós, og mener at han har sett meg i dróm, lenge fór jeg kom. De fleste her borte er opptatt av religion, saa det blir nok et par besók i kirka fremover regner jeg med. Det kommer nok ikke til aa skade.

Ciao saa lenge, bilder stresser jeg ennaa med aa faa opp.

Skrevet av Magga 15:22 Arkivert i Costa Rica Tagged volunteer Kommentarer (1)

Pura Vida!

Pure life in costa rica

Det ser ut som det kan bli litt lenge mellom hver blogg, ettersom baade tid og internettforbindelers gaar haand i haand her nede :p m.a.o sakte, fordi som ikke har opplevde tidsbegrepet i latin amerika.
Forste dagen med reising var preget av strenge blikk fra amerikanske uniformer og forsinkelser. Flyet fra oslo ble utsatt med 1,5 time, som betydde for meg og de andre (bergens studentene marie og kristine) som skulle videre til costa rica, en hektisk spurt mellom pass -og sikkerhetskontroll. Med svette dryppende fra pannen klarte vi endelig aa kom vi oss inn paa continental airways, som de siste passasjerene om bord. Flymaten fra forrige flytur var ikke saa imponerende, saa forventingene til neste maaltid var ikke hoye. Men ovverraskande nok fikk vi enchillades con pollo (lefse med kylling). Den saa jeg ikke komme :)

Etter aa ha komt gjennom enda en sikkerhetskontroll og staat ca 2t sammenlagt i kº, kom jeg meg inn i bussen/bilen som skulle ta meg med til costa rica backpackers hostell. Hadde ikke sovet mye paa fly, saa jeg gledet meg veldig til aa faa tatt igjen litt sovn etter aa ha passert to tids soner(costa rica ligger 7t bak norge).

Paa hostellet var det svommebasseng og egen bar. Lokal cerveca smakte godt. Paa hostellet var det mange reisende med sine historier og daarlige/gode vaner. Paa torsadag kom natalia og gav meg litt informasjon om hva jeg hadde i vente. Hun kunne alikevel ikke si for mye, ettersom man tok det litt om gangen i costa ricans tid.
Paa fredag kom Janira(mamí) og hentet meg, til stor begeistring for oss begge. Hun er blitt en god nr.2 etter mamí noruega ;) Hjemme traff jeg Gerardo(papi) og Stian fra honefoss (eller tyristrand mer bestemt). Her faar vi stadig besok, ettersom baade bestemor og soster bor i samme nabolag. Maten bestaar av ris, bonner og litt kjott. Til naa har vi faat blitt med paa familiemiddager og lokal fotballkamp, og er allerede blitt en del av familien. "sosteren" vaar er en tv-kjendis, og har tatt oss med hjem paa pizza og bading i basseng hjemma hos seg.

Paa skolen her nede skriver vi mye, og det er mange av ordene som gaar fort i glemmeboka. Men hjemme faar vi trimmet hjernen da vi ikke kan kommunisere med annet enn spansk. Dette gjelder forsaavet overalt da folk her borte ikke er interessert i annet. Bortsett fra mye pugging er vi stadig opptatt med aa bli introdusert til nye familiemedlemer.
Her nede betyr familie alt. For aa ikke glemme fotball selvfñlgelig.
Vi holder allerede paa aa planlegge utflukter i framkommende helger til Jacò og Manuel Antonio.

Hade saa lenge!

Skrevet av Magga 10:25 Kommentarer (4)

Pakking og sommerfugler!

rain 6 °C

Som min første blogg entry er det vel passende å begynne med den gode magefølelsen dager før eventyret i Costa Rica begynner.
Har ikke tenkt lenger enn til flyplassen på gardemoen og det føles ut som det allerede er mye jeg ikke har tenkt på å pakke ennå. Håper på at denne følelsen vil gi seg etterhvert som både sekk og håndbagasje fylles opp.
Kulden er hjemme er ikke det som setter en tåre i øyenkroken, men savn av familie og venner kommer sikkert til å legge sine merker etter en stund.

"Den som intet våger, intet vinner"
Her skal det våges for alle pengene, og det bokstavelig ment.
Jeg våger å tro at det er verdt hver eneste krone, eller colones, blant lokalbefolkningen ;)

Skrevet av Magga 18:09 Arkivert i Norge Tagged volunteer Kommentarer (1)

(Innlegg 6 - 9 av 9) « Side 1 [2]